Jernbane til Troms

Einar Sørensen skriver i et innlegg i iTromsø på torsdag at han etterlyser tromspolitikere i arbeidet med å få en jernbane til Troms. En eller annen gang i starten av denne valgperioden møtte jeg som vara i Troms fylkesting og tilfeldigvis var jernbane tema. Det var en merkelig opplevelse av hvordan de erfarne og etablerte politikerne i fylket på perfekt vis klarte å spille Troms helt på sidelinja i jernbanespørsmålet. Det var altså snakk om to ulike trasevalg. Jeg tror det endte med at ingen av forslagene fikk flertall. Det surrealistiske i det hele var altså at det virket som det var flertall i fylkestinget for å arbeide for jernbanen, men fordi man ikke klarte å bli enige om HVOR denne jernbanen skulle gå så ble det heller ikke mulig å få til et samlet trykk bak kravet om å få jernbanen realisert. Signalene fra regjering og storting den gang var at uten et samlet fylkestingskrav så var det svært vanskelig å arbeide dette gjennom.

Sosialistisk venstreparti har arbeidet for en jernbane til Troms i mange mange år, og for oss er jernbane en av de viktigste samferdselsoppgavene å arbeide for i årene framover. Politikerne i Troms bør arbeide hardt for å få dette realisert. Personlig bryr jeg meg ikke, på nåværende tidspunkt så mye om HVOR denne banen skal gå, bare vi får det til. Jeg er villig til kompromiss.  Det er en historisk mulighet rett foran nesa på oss. Nord-norgebanen kan bli realisert dersom vi virkelig går inn for å arbeide for det, men det fordrer at vi klarer å stå sammen.

Det er ikke enkelt for en pragmatisk lokalpolitiker som meg å forstå hvordan enkelte politikere har mage til å la politiske spissfindigheter og trangen til å distansere seg fra andre partier stå i veien for en målsetning som en egentlig er enige om. Joda, de vil nok sikkert være uenige med meg å si at jeg har misforstått, og at uenigheten omkring jernbanen er viktig fordi ditt og datt. Men jeg føler de mister litt av perspektivet, og jeg er hellig overbevisst om at det er mulig å komme til et kompromiss som er bra nok for alle- hvis man vil. Uansett så var denne opplevelsen min subjektive observasjon av det som skjedde i fylkestingssalen den gang. - som "utenforstående", fersk vararepresentant. Mulig jeg manglet noe historie som ville gitt meg et annet bilde og en annen forståelse, men jeg syns jeg har sett de samme tendensene i andre saker senere og.

Det er for øvrig ett av de største problemene med politikk, føler jeg. Særlig når du kommer litt opp i systemet.  At så mange politikere på død å liv skal være uenige i gode målsetninger og ideer som egentlig ikke har noe som helst med politiske skillelinjer å gjøre, kun fordi de er foreslått av "feil" parti. Jeg hater det, og kan ikke forstå hvorfor det er så viktig. Vi har ikke så mye av det lokalt, heldigvis. Her stemmer jeg for FrP forslag og FrP for SVs. Forutsatt at det er gode forslag da. Og sånn må det være dersom vi skal komme oss noen vei her i distriktene, mener nå jeg..

Det er egentlig ikke rart det er politikerforakt i samfunnet, når jeg tenker meg om. Sånn sett passer jeg dårlig inn i fylkestinget, men jeg ønsker meg da dit allikevel.


Siv Elin
3.kandidat Troms fylkesting.